Hvor er vårt ansvar?
Vi kan velge å ta det med glede
Vi mennesker setter et tungt avtrykk på jorda. Spesielt vi som lever i stor velstand og kan kjøpe mye av alt vi ønsker oss. En av grunnene til at vi kan det, er at rikdommen på jorda er ujevnt fordelt. Nå er ikke velstand galt i seg selv, men hvis den blir betalt av noen andre, for eksempel med deres underbetalte arbeidskraft, og at de av den grunn må leve i fattigdom, har vi et forklaringsproblem.
Vi kan lese i 1. Mosebok i Bibelen hvordan menneskene har fått tildelt sitt bosted, jorda. Men det er ikke sagt noe om hvordan bostedet, som jorda er, skal forvaltes. Det kan dog oppfattes som en gave fordi vi er satt pris på. Hvordan forvalter vi gaven?
Det er vel i løpet av de siste 2-300 år at menneskenes rovdrift på vår alles jord har skutt fart, drevet av en akselererende befolkningsøkning og jakt på kortsiktige enorme gevinster av økonomisk art.
Den norske filosof Arne Næss nevner i boka “Livsfilosofi” fra 1998 åtte punkter om dypøkologiens tanker om natur, som ble utformet i 1984 sammen med vennen George Sessions:
- Ethvert levende vesen har egenverdi.
- Livets mangfold og rikdom har verdi i seg selv.
- Mennesket har ikke rett til å redusere dette mangfoldet og denne rikdommen uten for å tilfredsstille vitale behov.
- Det ville være bedre for menneskene om de var færre, og meget bedre for andre levende vesener.
- I dag er størrelsen og arten av menneskenes inngrep i økosystemene ikke bærekraftig, og mangelen på bærekraft øker.
- Avgjørende bedringer krever betydelige endringer: Økonomisk, teknologisk og ideologisk.
- Den idologiske indringe vil i vesentlig grad bestå i søken etter livskvalitet snarere enn økt levestandard.
- De som aksepterer de foregående punktene, har ansvar for å forsøke å bidra direkte eller indirekte til å virkeliggjøre nødvendige endringer.
Dette er formulert for nesten 40 år siden. Jeg vil påstå det fremdeles er aktuelt. Er det fullført? Hvis ikke, er det påbegynt - og i tilfelle hvordan? Og hva skal til for å fullføre?
I sin bok “På naturens skuldre” skriver Anne Sverdrup Thygeson at ordet ‘økologi’ kommer av ‘oikos’, som betyr ‘hjem’. Jeg siterer: “Økologi er nettopp læren om vårt hjem. Ikke designidéer for stuen eller siste skrik i kjøkkenstyling, men naturen, dette myldrende. grønne (tidvis hvite) utenfor vinduene våre. Hva vet du egentlig om vårt hjem - om naturen?”
Landbruksdirektoratet har i 2021 regnet på verdien av norsk utmark. De kom til 6 milliarder kroner. Men de viktigste av naturens bidrag kom ikke med i verdiangivelsen, som for eksempel:
- Økosystemenes forskjeller
- biologisk mangfold
- naturtyper
- stabilisering av klimaet
- plante- og dyrearters helse
- opplevelsesmuligheter for mennesker
Alt dette trenger vi intakt natur for å ta vare på. Mennesker kan godt ferdes i det, men denne fordelen må være av det sporløse slaget. Sporløs bruk av naturen kan være et tema i en senere blog.
Jeg har all respekt for at man ikke kan tallfeste dette i kroner, og det skal vi ikke heller. Kanskje skulle dette stått øverst. Kanskje skulle man sagt at det å regne naturverdier om til kroner og øre i nytteverdi for mennesker er uttrykk for et slags kollektivt narsissistisk* grunnsyn på naturen?
*) ‘Narsissistisk grunnsyn’ brukes her i betydningen ‘fokusert i all hovedsak på egne økonomiske behov’, ‘selvopptatt’ og ‘selvhevdende’
Mennesker har det med å skulle analysere sine omgivelser og forholde seg til de enkelte delene i analysen. I min analyse er det første og viktigste punktet totaliteten, hele mangfoldet, hvor vi mennesker ikke skal ta større plass enn nødvendig. I vår del av verden er samfunnet innrettet på kapitalistiske premisser til at forbruket stadig må øke for at økonomien skal vokse. For å få et grønt skifte må vi finne en stabil og varig måte å innrette oss på som inneholder mindre forbruk. Mange av oss kan redusere en del av forbruket - og likevel ha det godt. Kanskje til og med en bedre livskvalitet enn før. Andre, som er på sitt eksistensminimum, kan derimot ikke redusere.
Mennesker kan skaffe seg viten om nesten alt. Likevel er det mange som ikke har oppfattet at de selv er en del av naturen, og derfor ikke vet hvordan resten av dem selv har det. Et eksempel på det er den norske regjeringen med flere statsråder, som visste godt at et område våtmark og vassdrag var vernet med det strengeste vern etter Naturmangfoldloven: Naturreservat. Så bestemte de likevel at en planlagt motorvei skulle gå rett igjennom området. Miljøvernministeren sier da at: “…så får de bare endre på verneforskriften”. I Norge betyr altså varig vern av noe, at det gjelder helt til noen politikere finner for godt å ikke verne det likevel. I Danmark er det ikke stort bedre, hvor Green Power Denmark presser på, med klimakampen som pressmiddel for å lave testsenter for 450 meter høye vindturbiner i Vadehavets naturreservat, et område som også er på UNESCO’s verdensarvliste. Turbinene skal inngå i et prestisjeprosjekt med energiøyer ute i Nordsjøen. Skal bli spennende å se om politikerne ofrer naturen i Vadehavet til fordel for noen turbiner fra et egenmektig selskap.
Problemet er også at de fleste beslutninger fattes på sektorbasis, som for eksempel Samferdsel, Landbruk, Energi, Familiepolitikk osv. For å komme videre blir vi nødt til å se på tvers av alle disse sektorgrenser og vurdere på lang sikt hvor bærekraftig en beslutning kan være for natur, og dermed klima, og for alle de som kommer etter oss.
At noen mennesker ignorerer kjent viten, må vi regne med kan skje. Men når de samme mennesker sitter i nasjonalforsamlingen, har vi et problem. Håper det kan bli et tema ved neste valg, nå etter at IPBES (FN’s naturpanel) er kommet med rapport som krever vern av 30% av de enkelte lands natur. Og at de som skal velges, har oppdaget at dette er viktig også for dem selv, å verne om det de selv kommer fra.
Små mennesker, som ikke har levd så lenge, har ofte evnen til å glede seg stort over det vi voksne betrakter som små ting rundt oss i hverdagen. Det kan være vårens første insekter, nye blader på busker og trær, alle fuglelydene, og så videre. Alt dette er en del av oss selv, vi er også en del av naturen. Kan vi ta vare på den? Hva gjør vi for ikke å ødelegge? Hvordan setter vi et litt mindre avtrykk?
Uansett er disse spørsmålene viktige for de av oss som er ganske små i dag. La dem få fortsette å spre glede.