Om skisportens opphav Mange mener at Norge er skisportens hjemland, og at den oppstod i Morgedal i Telemark. Dette er bare delvis riktig. Samene var nok først ute. På et helleristningsfelt på Rødøy i Nordland var det risset inn en person som kunne ha vært en skiløper. Denne kom til å stå som ett av […]
Skisportens opprinnelse Read More »
Forberedelse til en ny sommer Når vinteren slipper taket og sommertemperaturene prøver seg forsiktig, kan vi se de første spede forberedelser til et sommerlig dekke i naturen. Her ser vi mange elementer spille sammen i en flott symfoni. Visnet gress gir næring til ny plantevekst, en død trestamme gir både hus og næring til insekter
Vårstemning fra Sørlandet Read More »
Litt mer om klima etter (foreløpig) siste istid Yngre Dryas og tiden deretter Drivkraften bak veksling mellom istider og mellomistider er uregelmessigheter i jordens bane som fører til små forandringer i fordelingen av solinnstråIing melIom breddegrader og mellom årstider. Forskning på isbreer og deres vekslende tilstedeværelse er viktig for å forstå hvordan samspillet mellom atmosfaere,
Litt om klima etter istiden Read More »
Skandinavene oppdager istiden Vi er kommet til 1700-tallet, nærmere bestemt 1752. Da er vi langt inne i det vi kaller Opplysningstiden, en samfunnskritisk åndsretning i Europa som med tro på at alle menneskers evner fremmer de humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Opplysningstiden kom som et oppgjør med de gamle holdninger fra middelalderen, som var
Skogen kan utfordre fantasien Ute i skogen er arbeidet godt i gang med å bryte dødt trevirke ned til ny næring. De trofaste nedbrygersoppene tar den jobben uten å nøle. Her ser det ut som det bor en liten alv oppå soppen. Den ser litt sliten ut, men det kan også hende, den bare bøyer
M/S Norfrost M/S Norfrost under fart Båten ble bygd i 1936 på Deutsche Schiff – und Machinebau A.G. Werk Seebeck, Westermunde, Tyskland som dampdrevet skip med navet ‘D/S Terje 7’. I 1957 blir den solgt til Chr. Holst P/R, Oslo, samtidig fikk den nytt navn: M/S NORFROST Den ble også forlenget med 36,5′, dødvekt:540 tonn.
Lighed Og ingen mennesker er mindreværdige. At nogen føler sig mindreværdige og føler andre som mereværdige skyldes for det meste, at de, der føler sig mereværdige, får andre til at føle sig mindreværdige. At få andre til at føle sig mindreværdige må betragtes som mindreværdigt. Så derfor må de, der betragter sig selv som mereværdige
Arbeidsfolk før i tiden Reierskjær lykt utenfor Justøya ved Lillesand Se godt på bildet. Dagens lykt kom opp i 1909. Denne erstattet steinvarden fra 1878, som avløste en støpejernssøyle fra 1858. Denne avløste igjen et kanonløp som var satt opp i 1842. Kanonløpet var satt opp av arbeidsfolk fra Torungen fyr utenfor Arendal. Kanonen veide
Om 13. dag jul I dag har vi 7. januar, i går var det 6. januar, og dermed 13. dag jul. Hva var spesielt med gårsdagen? Vi kaller den også for hellige tre kongers dag. Og hva er spesielt med i dag? Dette siste vender jeg tilbake til. De hellige tre konger er tre vismenn
Om julens avslutning Read More »
Dinosaur eller fugl? Archaeopteryx er navnet, vi har bare funnet fossiler av denne skapningen, men basert på annen viten om skapninger fra den tiden, kan den for eksempel ha sett ut omtrent som dette: Archaeopteryx som vil ut og fly Noen har sagt at dinosaurer døde ikke ut, nå kaller vi dem bare ‘fugler’. Archaeopteryx
Dinosaur eller fugl? Read More »
Alt blir julere Ordet ‘julere’ er bare en gradbøying av ordet ‘jul’. Det er oppstått fordi vi mennesker i rike vestlige land forlengst har gradbøyd høytiden som vi oppfatter den. Julen er en feiring eller markering av at Jesus ble født. Den er plassert samtidig med en gammel førkristen feiring av vintersolhverv. Ordet ‘jul’ kommer
Klimavariasjoner siden siste istid Forstå variasjonene før industrirevolusjonen omkring 1850 Tilnærmingen til klimadiskusjonene er nesten religiøse. FN’s klimapanel setter fokus på året 1850, hvor den industrielle revolusjon bidro til bruk av fossile brensler i stor målestokk og at dette fikk en dramatisk virkning på klimaet. Denne påvirkningen er menneskeskapt. Så er det noen av oss,
Å forstå forskjell på menneskeskapte og naturlige klimapåvirkninger Read More »
Om klimaangst og tvil Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er også i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne
Om klimaangst og tvil Read More »
Dobbelt av alt Vann i naturen gir mye. Gjerne dobbelt så mye. Her på bildet får vi dobbelt himmel og dobbelt jord. Og antagelig dobbelt så mye mygg. Men da vil jeg skynde meg å si, at mygg blir mat for fugler og for andre insekter, så det er faktisk mest godt. Her er vi
Litt om lav Lav er ikke en plante, selv om den vokser mange steder sammen med planter. Den består av en sopp (svamp på dansk) og alge i symbiose. Algen bidrar med å produsere næring ved hjelp av fotosyntese – karbondioksid og lys blir omdannet til næring for laven. Her ser vi hvordan lav vokser
Litt om klima, og litt om natur Politikere, i hvert fall i Norge og Danmark, snakker stadig om at vi må i gang med fangst og lagring av CO2 av hensyn til klimaet. Det de snakker om, er beskrevet i kolonnen til venstre nedenfor. Kort fortalt er det ny teknikk, den er ikke utprøvd, men
Nyttig ugress En frisk liten groblad Latinsk navn: Plantago Major Norsk navn: Groblad Dansk navn: Glat Vejbred Da jeg i barndommen, litt utpå 1950-tallet, skulle lære å sykle, eller klatre på kampesteiner og lignende, ble det jo noen skrubbsår. De svir som kjent en del, og de varer opptil en ukes tid. Men så
Naturen driller FN’s klimamodeller Kære læser. Velkommen tilbage efter en forhåbentlig god sommer. Her starter vi med en kommentar og henvisning til en artikkel fra dansk TV2 den 20. juli i år. Temaet er en analyse af en boring som blev udført i Grønlands inlandsis i 1966. Jordprøven, som er taget nordvest i Grønland, indeholder
Grønland for 416.000 år siden Read More »
Et ikke planlagt pusterum i haven Der er travlhed rundt omkring i haverne. Solen skinner, og der er varmt – rigtigt varmt, som det efterhånden har været længe nu. Fugle og insekter har travlt og søger nu oftere ned til vores fuglebad og den lille dam. Vand er en mangelvare. Rundt omkring fra haverne høres
Et ikke planlagt pusterum i haven Read More »
Ta vare på havet i sommertiden En liten huskeliste som hang nær båthavna i Langesund: Her er en langt fra fullkommen liste over ting som IKKE skal i havet, heller ikke nå i sommer – og hvorfor de ikke skal være der. Når det er sagt: Vi ønsker deg – og havet – en
Doggerland – landet som sank i havet Fra værmeldingene på radioen kjenner vi litt eldre til ordet ‘Doggerbank’. Fiskerne kjente det også, for de dro dit ut for å fiske. Den sydlige del av Nordsjøen er relativt grunn, og den har en interessant historie. Vi må tilbake til siste istid, for omkring 14 000 år
Naturligvis Vi mennesker har lett for å ta ting for gitt – som en slags selvfølge. For ikke så lenge siden var trærne gule eller røde, helt til bladene falt av. Så stod de der uten disse fargene. Vann fryser om vinteren, så trærne kaster bladene for ikke å tørke ut, men overleve til neste
Snart grundlovsdag I dag har vi den 14. maj 2023. For 209 år og tre dage siden blev Norges grundlov undertegnet på Eidsvoll, og Christian Frederik blev valgt til konge i Norge. Om tre dage fejres den norske grunnlovsdag igen, eksempelvist som her, med borgertoget i Grimstad fra sidste år. Borgertoget i Grimstad 2022 Bagtæppet
Snart grundlovsdag Read More »
Om fornuft og følelser Skal vi la 1) Fornuften eller 2) Følelsene styre oss? Samfunnet er nok innrettet på at vi skal styres av fornuften, og her vil jeg sette det litt på spissen: Til å oppnå dette går alle i den samme skolen med det samme verdisettet og lærer det samme. De som har
Om fornuft og følelser Read More »
Å ferdes sporløst i naturen Vi mennesker – i hvert fall en del av oss – liker å ferdes ute i naturen. Det skal helst foregå uten spor, at vi for eksempel ikke brekker ned grener fra trærne, at vi ikke kaster fra oss plast og annet som ikke går tilbake til naturen, og at
Å ferdes uten spor Read More »
Hvor er vårt ansvar? Vi kan velge å ta det med glede Vi mennesker setter et tungt avtrykk på jorda. Spesielt vi som lever i stor velstand og kan kjøpe mye av alt vi ønsker oss. En av grunnene til at vi kan det, er at rikdommen på jorda er ujevnt fordelt. Nå er ikke
Hvor er vårt ansvar? Read More »
Når så du sist at bilen nesten hadde skiftet farve foran på grunn av alle insektene som hadde klistret seg fast med livet som innsats? Dette har nå blitt bedre, tenker vi kanskje, nå er det sjelden det kommer noe på frontruta, og heller ikke på lakken foran, selv etter lange turer i god sommervarme.
Insektfjerner på museum? Read More »
Enklere liv, natur og helse Langsomhetens filosofi med dens fokus på å nyte tiden i stedet for å telle den virker å være en sunn tilnærming til livet i alle dets faser. Mange bøker er laget om Slow/simple living og beslektet tilnærming, og tanken finnes ikke mystisk. Å gå etter kvalitet og nok tid til
Enklere liv, natur og helse Read More »
Livets kretsløp – primula vulgaris Selv om vi alle vet at vårt liv begynte på vår fødselsdag og før eller siden vil slutte, så går livet totalt sett i sirkler. Generasjoner kommer etter generasjoner, og mye gjentar seg. For eksempel feirer vi som regel jul når hele samfunnet er gått i julemodus. Folk myldrer omkring
Genbrug af nytårsblomster Read More »
Aukrust – Gud velsigne vår Herre Dette er historien om Norges morsomste forfatter og mannen bak galleriet i Flåklypa Grand Prix, Norges mest sette film. Kunstneren som mer enn noen andre klarte å fange den norske folkesjelen. (Fra NRK.no) Gud velsigne Vår Herre Dette ble navnet på en mini-dokumentarserie om Kjell Aukrust som gikk på
Gud velsigne Vår Herre Read More »