Om klimaangst og tvil
Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er også i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne ene årsaken, og at temaet ikke skal diskuteres:
Se her hvordan FN-sambandet i Norge beskriver det (ordrett og med deres egen skrivefeil):
FN-sambandet / Tema / Klima og miljø /
"Klimaendringer"
Sist oppdatert: 25.05.2022
Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at klimaendringene vi ser nå skyldes menneskers klimagassutslipp. Men hva er egentlig betyr det at klimaet på jorda endrer seg, og hva kan vi gjøre for å bremse klimaendringene?"
Videre sies det: "For å å stanse en videre global oppvarming må mennesker sørge for å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. Utslippene av klimagasser må reduseres til netto null."
og:
"Forskere er enige om at klimaendringene vil bli umulige å kontrollere hvis temperaturen i år 2100 er mer enn to grader varmere enn den var i 1850."
TALL OG UTSAGN I DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA RAPPORTENE TIL FNs KLIMAPANEL
_______________________________________________________________________________________________
Her er et par opplysninger som klimapanelet tier om: 1) Temperaturen vi hadde i vikingetiden var minst to grader høyere enn i 1850, 2) Klimaendringer er, og har til alle tider vært styrt av krefter klimapanelet har valgt ikke å ta hensyn til og som mennesker ikke kan kontrollere.
_______________________________________________________________________________________________
Her er litt sunn skepsis
Forhenværende direktør for Forskningsstyrelsen i Danmark, geolog, ph.d., Jens Morten Hansen uttaler følgende i en artikkel i Kristeligt Dagblad den 21.01.2019: (sitat)
"Men IPCC’s opgave omfatter ikke naturlige klimaforandringer. Det har IPCC ifølge sin opgavebeskrivelse nærmest forbud mod at beskæftige sig med. Dermed er Jordens to eneste betydende varmekilder – Jordens indre varme og den ledsagende vulkanisme samt Solen og solpletternes pulserende virksomhed – ude af billedet, uanset den betydelige forskning, der er på området.
Det burde derfor undre journalister, hvordan IPCC uden hensyn til det naturligt fluktuerende klima kan identificere eventuelle menneskeskabte ændringer. Det er ikke troværdigt."
Han siger også: "Endnu har ingen af de utallige klimaprognosers algoritmer kunnet rekonstruere fortidens dokumenterede klimaforandringer, kun fremmane ikke-verificerbare skræmmebilleder om fremtiden." (sitat slutt)
Disse skremmebilder er kanskje de sterkeste drivere av klimaangst, ikke minst hos unge mennesker. Sett i lys av geolog ph.d. Jens Morten Hansens artikkel som fremhever tvil om troverdigheten i IPCC's klimapanels påstander, er dette høyst problematisk.
En hypotese som ble "sannhet"
Klimapanelets påstand om at klimaendringene vi nå ser alene skyldes menneskers klimagassutslipp, er naturligvis bare en hypotese. Likevel er det blitt politisk vedtatt som sannhet av store deler av samfunnet. Eneste sannhet. Konsensus er overveldende, og enhver diskusjon avvises.
At det samtidig observeres økt menneskeskapt utslipp av drivhusgasser og økt global temperatur forteller bare at det er en samvariasjon. Samvariasjon sier i seg selv ikke noe om årsaker. FN-panelets påstand om at utslipp fra menneskers aktiviteter er årsak til temperaturøkningen, er derfor ikke korrekt, siden årsaksforhold ikke er påvist.
Det er ved denne typen overveldende konsensus det blir særlig viktig å beholde en sunn skepsis, stille noen spørsmål og ikke minst vurdere alternative hypoteser.
Dette har da vært gjort før, så la meg nevne tre historiske eksempler som fikk stor innvirkning på samfunnet, men først etter at det var gått en god del tid og motstanden mot de alternative hypoteser var overvunnet:
- Copernicus utviklet i år 1507 sin teori om at Jorden likevel ikke er universets midtpunkt, men at den går sammen med de øvrige planeter i baner rundt solen. Han fryktet med god grunn motstanden mot hans tanker, ikke minst fra kirken, så først i hans dødsår 1543 kom boka ut med beskrivelse av hans heliosentriske teori.
- Semmelweis var lege ved Allgemeine Krankenhaus i Wien og la merke til at dødsraten grunnet barselfeber var forskjellig på de to fødeavdelingene. Legene, som betjente mødre fra de rikeste familiene på avdeling 1, arbeidet fra morgenen med obduksjoner før de senere på dagen kom inn til de fødende. På avdeling 2, som betjente mødre fra almenheten, var det ingen leger, men jordmødre, som ikke deltok i obduksjoner. På avdeling 1 var dødsraten 13-18% mens på avdeling 2 omkring 2%. Semmelweis lanserte en hypotese om at den høye dødsrate på avdeling 1 kunne skyldes smitte fra obduksjonene. Etter innføring av rutiner for håndhygiene og rensing av instrumenter sank dødsraten på begge avdelinger til omkring 1%. Legeverdenen utenfor Allgemeine Krankenhaus i Wien aksepterte ikke hans resultater, og det gikk omkring 20 år før det ble en slags aksept.
- I 1979 “visste” alle at mavesår kommer av altfor mye syre. Det var den enerådende hypotesen. Men samme år kom den australske patologen Warren og turnuskandidat Marshall med en ny hypotese om at det var en bakterie, nærmere bestemt helicobacter pylori som forårsaket mavesår. Deres hypotese ble mødt med massiv motstand fra hele verden. Alle "visste" jo at det var syren som var problemet. Også her skulle aksept ta omkring 20 år. Da fikk Warren og Marshall nobelprisen for sin oppdagelse.
I vitenskapens verden både kan og skal hypoteser utfordres. Det er utfordringene som bringer oss videre. Vitenskapelig innsamlede data kan styrke eller svekke hypotesene, men aldri bevise eller motbevise dem.
Tilbake til klimaendringene tillater jeg meg å stille et par spørsmål. Vi vet alle nemlig at vår kjære jord har gjennomlevd voldsomme klimaendringer mange ganger. Disse skyldtes faktorer som:
- variasjon i solens strålingsintensitet,
- variasjoner i Jordens bane styrt av gravitasjonen fra de andre planetene i solsystemet,
- variasjoner i Jordens akses hellning,
- variasjoner i havets strømmer og derved temperatur,
- nedfall fra verdensrummet,
- vulkansk aktivitet
Listen er langt fra komplett. Disse faktorene vil ofte opptre sammen og enten motvirke eller forsterke hverandre.
Alt dette er naturens verk.
Naturen har selv klart å legge Skandinavia under 3 km tykk is og smelte alt sammen vekk igjen - HELT uten menneskelig innblanding. Det mener jeg krever respekt!
Mitt spørsmål og tvil blir da:
Kan vi stole på noen som velger å se helt bort fra naturens egne, sterke krefter som til alle tider har hatt avgjørende innvirkninger på klimaet?
Når vi i dag ser dommedagsprofetenes dramatiske spådommer om et 2 grader varmere klima, som skremmer håp og livsglede ut av dagens unge mennesker, skal vi huske at spådommene er basert på oppkonstruerte klimamodeller, ikke på historiske data. Vi skal også vite, som det er påvist i senere tid, at klimapanelet bare bruker data i sine modeller som kan underbygge deres hypotese, men avviser data som kan svekke hypotesen.
Hvorfor ikke tenke på at vi har vært der før? I vikingetiden var klimaet nettopp 2 grader varmere enn i dag. Og i eldre bronsealder enda en grad varmere.
Trøsten er at de levde godt med dette litt varmere klimaet.
Forskjellen er dog at i dag bor det vesentlig flere mennesker på jorden.
Fordi IPCC er opphengt i regjeringer i mange land, lager disse politikk basert på IPCC's hypotese. Det kan resultere i at natur mange steder ofres på klimaets alter, hvilket er meningsløst, siden klimaet bare er en del av naturen. Politikerne kaller dette for "grønn omstilling", selv om det er det motsatte. Man får ikke grønn omstilling av å ødelegge natur.
En vei ut av angst kan være å beskjeftige seg med noe meningsfullt som leder tankene vekk fra frykten. Unge som eldre bør kanskje stille opp i protester mot at naturen ødelegges. Dette hjelper også klimaet.
Grønn omstilling handler mye mer om å redusere vårt overforbruk som belaster jordens ressurser mer enn de kan bære. Derfor skal vi alle forbruke mindre varer, bruke mindre energi m.m. Vi skal alle ha nok, men overforbruk er kun skadelig. Overforbruk er skadelig selv om det løfter landets BNP (brutto nasjonalprodukt), selv om det får uforstående politikere til å klappe i hendene.
Avsluttende kommentarer
Klimapanikk, som opphav til klimaangstenn, fører intet godt med seg, vi ser at det i særlig grad rammer unge mennesker med livet foran seg, som har fortjent bedre.
I den senere tid er det kommet uttalelser fra respekterte forskere som ikke støtter FN's klimapanel i at klimaendringer utelukkende skyldes CO2 fra menneskers forbrenning av kull, olje og gass. Klimaendringer skjer kontinuerlig, drevet av naturens egne krefter, og de har alltid gjort det.
Naturligvis skal vi mennesker rydde opp etter oss. Vi kan redusere våre egne utslipp fra forbrenning av fossile råstoffer. Samtidig skal vi tenke på at CO2 er helt nødvendig for at planter kan vokse og dyr og mennesker kan leve her. Det er heller ikke påvist at utslipp av CO2 øker global temperatur. Derimot er det påvist, at hvis global temperatur av andre årsaker øker, kan CO2 - nivået i atmosfæren øke, men først etter lang tid. Viktigst er det å huske at en levende, sterk og sunn natur er vår beste allierte når klimaet skifter. Vi mennesker har aldri kunnet og vil aldri kunne kontrollere eller påvirke klimaendringer, men vi kan tilpasse oss til en viss grad.
Derfor skal vi bruke mindre energi til totalen av vår industri, transport, husholdning, matproduksjon m.m. Det gjør at vi kan redusere eller unngå planlagt energiutbygging, som ofte er ødeleggende for natur og miljø. La oss være mer kritiske mot å omdisponere levende naturarealer til byer, veier, kjøpesentre osv. Hva med å restaurere natur som er forstyrret i håp om at sårbare arter kan unngå utryddelse, samtidig som vi mennesker kan få oppleve en natur i balanse? Hva med å produsere varer nær der de brukes (alt behøver ikke lages i Kina), at vi gjenbruker alt vi kan gjenbruke, og ikke minst at vi forbruker mindre.
Vi kan redusere utslipp av gasser som gir økt drivhuseffekt, som - nevnt i rekkefølge av hvor effektive de er for drivhuseffekten - vanndamp (H2O), metan (CH4), lystgass (N2O), karbondioksid (CO2) og ozon (O3), disse skriver seg fra både naturlige og menneskeskapte kilder. KFK-gasser er også viktige som drivhusgass, de ødelegger det nødvendige ozonlag som beskytter mot skadelig stråling fra sola (f.eks. UV-stråling), og de kommer utelukkende fra mennesker. Når dette er sagt, kanskje viktigere enn å redusere gassutslipp er i større grad å bekjempe andre forurensninger.
- Her nevnes giftige utslipp fra gruvedrift og industri.
- Tungmetaller, kjemikalieavfall og nedslitte vindturbinvinger av komposittmateriale som graves ned i jorden. Det kommer ikke vekk, men blir der i lang tid.
- Plast kastes i havet hvor det brytes ned til mikroplast, og gjødsel fra landbruk og kloakk fra byene forurenser fjorder og ferskvann så økosystemet ødelegges.
Skal vi ikke heller samle opp og gjenvinne det vi har brukt - og stoppe anvendelse av det som ikke kan gjenvinnes?
- Bør vi ikke nå holde opp med å bygge ned store naturområder med kraftverk, veier, industri, hytter og annet? Vi har vel snart nok av dette?
- Hvordan ser vi livet for oss i en natur vi selv har ødelagt? Hvordan kan noen kalle ødeleggelse av natur for elektrifisering av oljeutvinning for en del av et grønt skifte? Er ikke grønt skifte i stedet å økonomisere med energi?
Hva med å la det grønne skiftet bestå i å rydde opp i vårt eget overforbruk, våre egne utslipp, gjenbruke ressursene i stedet for å kaste dem, spare energi og ta samvittighetsfullt vare på den naturen vi har igjen. La oss levere vår kjære jord videre med et godt håp til neste generasjon og takke oss selv for godt arbeid?
Svarene vi selv gir på denne type spørsmål vil tegne retningen og stien vi vil gå videre.
Jeg håper reisen blir god.