Om skisportens opphav

Mange mener at Norge er skisportens hjemland, og at den oppstod i Morgedal i Telemark. Dette er bare delvis riktig. Samene var nok først ute. På et helleristningsfelt på Rødøy i Nordland var det risset inn en person som kunne ha vært en skiløper. Denne kom til å stå som ett av symbolene ved vinter-OL på Lillehammer i 1994.

Her er “skiløperen” som den stod i nærmere 5000 år før en eller annen dum fyr i 2016 kom og ødela den ved å risse mer. Frem til den dagen hadde menneskene vært kultiverte nok til å bevare dette minnet fra en tid langt tilbake. Men så dypt har altså menneskeheten forfalt, at i 2016 gikk det ikke lenger.
Her er “skiløperen” som den stod i nærmere 5000 år før en eller annen dum fyr i 2016 kom og ødela den ved å risse mer. Frem til den dagen hadde menneskene vært kultiverte nok til å bevare dette minnet fra en tid langt tilbake. Men så dypt har altså menneskeheten forfalt, at i 2016 gikk det ikke lenger.

Nesten alle historiske ski som er funnet i Norden, er funnet innenfor de samiske områdene. De eldste er ca. 5200 år gamle, men blant annet helleristninger viser, at bruk av ski var vanlig innenfor de samiske og kvenske områdene lenge før den tid. Funn i helleristninger og fra gamle ord i samiske språk peker i hvert fall 6-8000 år tilbake i tid.

Ski ble brukt nærmest daglig blant annet til reingjeting og jakt. (Kilde: Artikkel på uit.no/nyheter fra 27.2.2020 av Lise Lotte Henriksen.)

Tidlige skirenn

I 1843 ble det i Tromsø arrangert et skirenn, etter sigende det første i verden for sivile. Mens de norske skiløperne gikk på lange ski og med bare en stav, hadde samene og kvenene i årevis brukt kortere ski og to staver. Rennet ble da også vunnet av en kven. Navn ukjent.

Sondre Norheim og en kamerat var invitert til skirenn i Christiania i 1868. Det var 19 mil fra Morgedal til Christiania. Hvordan kom de seg til skirennet? De gikk på ski, selvsagt. Og konkurransen, med innlagte hopp og tekniske utforkjøringer, alt vurdert på teknikk og stil, ble vunnet av den da 43 år gamle Sondre fra Morgedal.

Det kan nok diskuteres om skisportens vugge egentlig stod i Morgedal, men den skiaktiviteten som ble utformet der, fikk i hvert fall komme og ble vist fram i Oslo - eller Christiania som byen het dengang. Oppvisningen tok uansett byen med storm, og siden har de ikke sett seg tilbake.

Et litt nyere eksempel

Vi befinner oss i Vasaloppet, et 93 km langt løp i Sverige, som går hvert år, første gang i 1922. I 1929 ble løpet vunnet av Johan Abram Persson. Han var fiskesame og levde i området nord for Arjeplog ved Piteälven. Her levde han med sin familie av fiske og jakt. Etter løpet ble det diskutert hvorvidt en som levde ute i naturen hele året hadde en fordel fremfor de andre utøverne. Men han gikk hele løpet som den raskeste. Han gikk forresten feil en gang, og måtte gå noen hundre meter ekstra. Men han hadde ingen problemer med å innhente de andre. Det har tidligere vært nevnt at han brukte en teknikk med å løpe opp motbakkene, noe ingen andre kunne følge.

Han ble intervjuet på www.arjeplognytt.se for en god del år siden. Her fortalte han om sin gode kondisjon og sa blant annet at "Jag var inte det minste trött, när jag kom i mål." Intervjuet ligger fremdeles ute på nettet. Og på bildet nedenfor er J A Persson med seierskrans og konkurrenter. Her er også litt av teksten omkring vurderingene.

Skærmbillede 2024-04-03 kl. 17.41.02

J A Persson vann Vasaloppet 1929. Men eftersom han var fiskesame från Arjeplogstrakten betraktades han knappt som svensk av tidens sportjournalister och skidelit. Och var det ens rättvist att en same, med skidåkningen i blodet som det hette, fick tävla mot ”äkta svenskar”.

Tobias Svanelid och idrottshistorikern Isak Lidström snör på sig skidorna för att diskutera Vasaloppet 1929 och vad det kan berätta om skidåkningens samiska rötter och hur rasbiologiska tankar präglade skidsporten då.

Dessutom om aktuella tv-serien De första svenskarna som med hjälp av gammalt DNA målar upp en ny bild av vår förhistoria. Hur kommer det sig att hudfärgen på en 10 000 år gammal individ kan uppröra dagens tv-publik?

Alle naturfolk lever av jakt på forskjellige dyr, for å redusere tap av rein, særlig kalver, var det viktig å holde ulvebestanden under kontroll. Derfor jaktet man også ulv. Logoen til Svenska Skidförbundet viser en same som jakter ulv. De to stavene hadde separate funksjoner. Hovedstaven ble brukt til spyd, mens den andre ble brukt til bue. Disse stavene ble utstyrt med pigg og trinse som vi ser på moderne skistaver idag.

Svenska Skidfrb logo

Konklusjon

Som vi ser, står de samiske tradisjonene sterkt bak alt vi har av skisport i dag.

Og det stopper ikke her, se linket nedenfor:
https://www.nrk.no/sport/skisportens-samiske-arv-1.16749407

 

Hvis du vil dele

Skriv en kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *