Litt om klima, og litt om natur
Politikere, i hvert fall i Norge og Danmark, snakker stadig om at vi må i gang med fangst og lagring av CO2 av hensyn til klimaet. Det de snakker om, er beskrevet i kolonnen til venstre nedenfor. Kort fortalt er det ny teknikk, den er ikke utprøvd, men vil sannsynligvis lykkes - og det er dyrt. Meget dyrt.
Det politikere flest helst ikke vil høre om, er beskrevet i kolonnen til høyre. Teknikken her er testet i millioner av år, vi vet den virker meget godt, og den er gratis. Norsk Institutt for naturforskning (nina.no) har beskrevet hvordan det hele virker.
Jeg vil peke på et avsnitt et godt stykke nede i artikkelen og komme med en advarsel:
Sitat:
"Alle tall og vitenskapelige målinger viser at klimagassutslippene har økt jevnt og trutt siden 1890, og til sammen har utslippene fram til i dag medført én grads økning i middeltemperaturen på jordoverflaten."
Advarselen:
Her påpekes korrekt at det har vært en økning i klimagassutslipp. Videre påpekes det korrekt at temperaturen i samme tidsperiode har steget med ca. 1 grad. Dette kaller vi samvariasjon, men man kan ikke bruke samvariasjon til å forklare årsak og virkning. Samvariasjon alene beviser ingenting. En foreleser jeg for mange år siden hadde på universitetet viste med et eksempel at dette ikke beviser noe: Statistikk fra Norge viser at salget av is stiger markant om sommeren. Det samme gjør antallet drukningsulykker. Men man kan IKKE trekke den slutning at salg av is MEDFØRER mer drukning.
Vi må nok erkjenne at sammenhengene er mer komplekse enn man ønsker.
Naturen har stor evne til opptak og lagring av karbon. Også fra våre utslipp. Men da kan vi ikke bygge ned all natur. Menneskers omdisponering av arealer fra natur til bebyggelse med hus, industri og forretninger, veier og idrettsarealer osv. har vært altfor stor. Vi må i blant omdisponere noe areal, men avtrykket av vårt luksuriøse liv er blitt altfor tungt til at det er bærekraftig.
Det beste er om naturen får være i fred der den alltid har vært. Er alle andre muligheter undersøkt, og man blir nødt til å omdisponere noe areal et sted, bør man sørge for å restaurere eller frede minst et tilsvarende areal et annet sted. Dette skal ikke være det første man prøver, men en slags "plan B".
1 hektar myr kan fange og lagre store mengder CO2. Blir den i stedet en asfaltert parkeringsplass ved et kjøpesenter, fanger den ingenting, den bidrar i stedet til økte utslipp med all bilkjøringa.
Det er ikke målt nøyaktig, men kanskje er menneskelig omdisponering av arealer like stor grunn til bekymring som utslipp av CO2? Vi vet det ikke, men la det stå som et relevant spørsmål.