Trøst

Trøst til klimaforskrekkede mennesker

Når denne kommer, er det april

Klimaet er ikke noe løsrevet, mystisk eller selvstendig. Det er en del av naturen vi selv er en del av. Klimaet er også i forandring, som så mange ganger før. Forskjellen denne gangen er at noen påstår at menneskenes klimagassutslipp er HELE ÅRSAKEN til forandringen, at det bare kan være denne ene årsaken, og at temaet ikke skal diskuteres:

Se her hvordan FN-sambandet beskriver det (ordrett og med deres egen skrivefeil):

TALL OG UTSAGN I DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA RAPPORTENE TIL FNs KLIMAPANEL

_______________________________________________________________________________________________

Her er et par opplysninger som klimapanelet tier om: 1) Temperaturen vi hadde i vikingetiden var minst to grader høyere enn i 1850, 2) Klimaendringer er styrt av krefter klimapanelet har valgt ikke å ta hensyn til  og som mennesker ikke kan kontrollere

_______________________________________________________________________________________________

Her er litt sunn skepsis

Forhenværende direktør for Forskningsstyrelsen i Danmark, geolog, ph.d., Jens Morten Hansen uttaler følgende i en artikkel i Kristeligt Dagblad den 21.01.2019:

"Men IPCC’s opgave omfatter ikke naturlige klimaforandringer. Det har IPCC ifølge sin opgavebeskrivelse nærmest forbud mod at beskæftige sig med. Dermed er Jordens to eneste betydende varmekilder – Jordens indre varme og den ledsagende vulkanisme samt Solen og solpletternes pulserende virksomhed – ude af billedet, uanset den betydelige forskning, der er på området.

Det burde derfor undre journalister, hvordan IPCC uden hensyn til det naturligt fluktuerende klima kan identificere eventuelle menneskeskabte ændringer. Det er ikke troværdigt."

Han siger også: "Endnu har ingen af de utallige klimaprognosers algoritmer kunnet rekonstruere fortidens dokumenterede klimaforandringer, kun fremmane ikke-verificerbare skræmmebilleder om fremtiden."

En hypotese som ble "sannhet"

Klimapanelets påstand om at klimaendringene vi nå ser alene skyldes menneskers klimagassutslipp, er naturligvis bare en hypotese. Likevel er det blitt politisk vedtatt som sannhet av store deler av samfunnet. Eneste sannhet. Konsensus er overveldende, og enhver diskusjon avvises.

At det samtidig observeres økt menneskeskapt utslipp av drivhusgasser og økt global temperatur forteller bare at det er en samvariasjon. Samvariasjon sier i seg selv ikke noe om årsaker. FN-panelets påstand om at utslipp fra menneskers aktiviteter er årsak til temperaturøkningen, er derfor ikke korrekt, siden årsaksforhold ikke er påvist.


Det er ved denne typen overveldende konsensus det blir særlig viktig å beholde en sunn skepsis, stille noen spørsmål og ikke minst vurdere alternative hypoteser.

Dette har da vært gjort før, så la meg nevne tre historiske eksempler som fikk stor innvirkning på samfunnet, men først etter at det var gått en god del tid og motstanden hadde holdt opp:

  1. Copernicus utviklet i år 1507 sin teori om at Jorden nok ikke likevel er universets midtpunkt, men at den går sammen med de øvrige planeter i baner rundt solen. Han fryktet med god grunn motstanden mot hans tanker, ikke minst fra kirken, så først i hans dødsår 1543 kom boka ut med beskrivelse av hans heliosentriske teori.
  2. Semmelweis var lege ved Allgemeine Krankenhaus i Wien og la merke til at dødsraten grunnet barselfeber var forskjellig på de to fødeavdelingene. Legene, som betjente mødre fra de rikeste familiene på avdeling 1, arbeidet fra morgenen med obduksjoner før de senere på dagen kom inn til de fødende. På avdeling 2, som betjente mødre fra almenheten, var det ingen leger, men jordmødre, som ikke deltok i obduksjoner. På avdeling 1 var dødsraten 13-18% mens på avdeling 2 omkring 2%. Semmelweis lanserte en hypotese om at den høye dødsrate på avdeling 1 kunne skyldes smitte fra obduksjonene. Etter innføring av rutiner for håndhygiene og rensing av instrumenter sank dødsraten på begge avdelinger til omkring 1%. Legeverdenen utenfor Allgemeine Krankenhaus i Wien aksepterte ikke hans resultater, og det gikk omkring 20 år før det ble en slags aksept.
  3. I 1979 “visste” alle at mavesår kommer av altfor mye syre. Det var den enerådende hypotesen. Men samme år kom den australske patologen Warren og turnuskandidat Marshall med en ny hypotese om at det var en bakterie, nærmere bestemt helicobacter pylori som forårsaket mavesår. Deres hypotese ble mødt med massiv motstand fra hele verden. Alle "visste" jo at det var syren som var problemet. Også her skulle aksept ta omkring 20 år. Da fikk Warren og Marshall nobelprisen for sin oppdagelse.

I vitenskapens verden både kan og skal hypoteser utfordres. Det er utfordringene som bringer oss videre. Vitenskapelig innsamlede data kan styrke eller svekke hypotesene, men aldri bevise eller motbevise dem.

Tilbake til klimaendringene tillater jeg meg å stille et par spørsmål. Vi vet alle nemlig at vår kjære jord har gjennomlevd voldsomme klimaendringer mange ganger. Disse skyldtes faktorer som:

  • variasjon i solens strålingsintensitet,
  • variasjoner i Jordens bane styrt av gravitasjonen fra de andre planetene i solsystemet,
  • variasjoner i Jordens akses hellning,
  • variasjoner i havets strømmer og derved temperatur,
  • nedfall fra verdensrummet,
  • vulkansk aktivitet
    Listen er langt fra komplett. Disse faktorene vil ofte opptre sammen og enten motvirke eller forsterke hverandre.
    Alt dette er naturens verk.

Naturen har selv klart å legge Skandinavia under 3 km tykk is og smelte alt sammen vekk igjen - HELT uten menneskelig innblanding. Det mener jeg krever respekt!

Mitt spørsmål blir da:
Kan vi stole på noen som velger å se helt bort fra naturens egne, sterke krefter som til alle tider har hatt avgjørende innvirkninger på klimaet?

Når vi i dag ser dommedagsprofetenes dramatiske spådommer om et 2 grader varmere klima, som skremmer håp og livsglede ut av dagens unge mennesker, skal vi huske at spådommene er basert på oppkonstruerte klimamodeller, ikke på historiske data.

Hvorfor ikke tenke på at vi har vært der før? Har vi glemt at i vikingetiden var klimaet nettopp 2 grader varmere enn i dag? Og i eldre bronsealder enda en grad varmere?

Trøsten er at de levde godt med dette litt varmere klimaet.

Forskjellen er også at i dag bor det vesentlig flere mennesker på jorden.

Nedenfor kommer noen utdrag fra forskjellige forskere og institusjoner om klimaet og endringene - ikke minst endringene vi kjenner fra historisk og førhistorisk tid.

 

Klipp fra Naturhistorisk Museum i Danmark om overgangen fra istid til varmeperiode:

"For 14.700 år siden startede en dramatisk klimaændring, som fik afgørende betydning for menneskets indvandring til Danmark. På få årtier steg gennemsnitstemperaturen mere end 10 grader, hvilket svarer til forskellen mellem Nuuk i Grønland og København.

Med varmen indvandrede planter og dyr fra syd til det nye beboelige land i nord. De første mange århundreder var landskabet en åben tundra, hvor rensdyret dominerede. Med rensdyret fulgte også de første mennesker. Gradvist bredte birkeskove sig i den sydlige del af Danmark, og mens den brune bjørn luntede omkring i Sønderjylland, strejfede isbjørne omkring ved kysterne i Nordjylland.

Efter næsten 2000 år med temperaturer nær vores nuværende, vendte kulden brat tilbage. På få år faldt gennemsnitstemperaturen mere end 10 grader, kuldeperioden Yngre Dryas begyndte, og mennesket måtte atter fortrække til sydligere egne. Efter 1100 år med arktiske forhold sluttede istiden på ganske få år for omkring 11.700 år siden."

"Hvorfor opstod Den Lille Istid?

Hvorfor opstod ”den lille istid”? Mulige årsager er en svækket Golfstrøm, ændringer i solaktivitet eller vulkanudbrud. Men den præcise forklaring mangler endnu og skal måske findes i en kombination af flere forskellige faktorer. Den klimatiske ændring påvirkede en række historiske begivenheder. Nordboerne forsvandt fra Grønland, og svenskerne marcherede over isen på Storebælt i 1659, hvilket førte til tabet af Skåne, Halland og Blekinge. Men klimaet påvirkede i høj grad også livet og dagligdagen for den enkelte bonde og sømand.

Industrialisering

Industrialiseringen og det stigende forbrug af fossile brændstoffer fra omkring 1850 skabte en ny æra, der revolutionerede samfundet, men som samtidigt startede en ny og hidtil uset menneskelig indvirkning på miljøet."

Bosetning i Grønland

Omkring slutten av 900-tallet bosatte Eirik Raude seg på Grønland - som fikk navnet fordi det var så gode muligheter for å drive jordbruk der. (Se grafen i neste avsnitt som viser temperaturen på Svalbard de siste 12000 år og finn 'Vikingetiden') Etterhvert kom flere skandinaver over, og i Grønland vokste det frem et rikt samfunn av folk som levde godt av jordbruk, jakt, fiske og fangst. Omfattende handel med landene omkring foregikk også.

Imidlertid ble klimaet kjøligere og mer ustabilt mot slutten av 1300-tallet, og noen år senere var hele det nevnte samfunnet oppløst og gårdene fraflyttet.

Les mer på denne masteravhandling: https://heimskringla.no/wiki/Spor_etter_det_norr%C3%B8ne_Gr%C3%B8nland

Klima på Svalbard

Hva skjedde etter oppvarmingen? Her vil jeg vise til en artikkel fra www.forskning.no: https://forskning.no/klima-forskeren-forteller-geofag/forskeren-forteller-for-10-000-ar-siden-var-det-seks-grader-varmere-pa-svalbard-enn-det-er-i-dag/329878 hvor en graf viser temperaturvariasjon på Svalbard de siste 12000 år.

Blant annet beskrives her at det ble observert en stigning av CO2-innholdet i atmosfæren i etterkant av temperaturstigningen etter istiden. FN-panelet er kun opptatt av de 150-200 siste årene. Se helt øverst i temperaturkurven.

En grov temperaturkurve for Svalbard gjennom 12 000 år. Fra en iskald slutt på istiden for 11 500 år siden steg temperaturen raskt til dagens nivå og for 10 000 år siden til ca. 6 grader varmere enn i dag. Deretter sank temperaturen ujevnt og for 3700 år siden bikket den under dagens temperatur. (Grafikk: Eva Bjørseth)
En grov temperaturkurve for Svalbard gjennom 12 000 år. Fra en iskald slutt på istiden for 11 500 år siden steg temperaturen raskt til dagens nivå og for 10 000 år siden til ca. 6 grader varmere enn i dag. Deretter sank temperaturen ujevnt og for 3700 år siden bikket den under dagens temperatur. (Grafikk: Eva Bjørseth)

Avsluttende kommentarer

Klimapanikk fører intet godt med seg, vi ser at det rammer særlig unge mennesker med livet foran seg, som har fortjent bedre.

Naturligvis skal vi mennesker rydde opp etter oss. Vi skal redusere våre egne utslipp fra forbrenning av fossile råstoffer. Samtidig skal vi tenke på at CO2 er helt nødvendig for at planter kan vokse og dyr og mennesker kan leve her. Viktigst er å huske at en levende, sterk og sunn natur er vår beste allierte når klimaet skifter, enten årsakene er naturlige eller menneskeskapte.

Derfor skal vi bruke mindre energi til vår industri, transport, husholdning, matproduksjon m.m. Det gjør at vi kan redusere eller unngå planlagt energiutbygging, som ofte er ødeleggende for natur og miljø. La oss være mer kritiske mot å omdisponere levende naturarealer til byer, veier, jordbruk osv. Hva med å restaurere natur som er forstyrret i håp om at sårbare arter kan unngå utryddelse, samtidig som vi mennesker kan få oppleve en natur i balanse? Hva med å produsere varer nær der de brukes (alt behøver ikke lages i Kina), at vi gjenbruker alt vi kan gjenbruke, og ikke minst at vi forbruker mindre.

Vi bør redusere utslipp av gasser som gir økt drivhuseffekt, som - nevnt i rekkefølge av hvor effektive de er for drivhuseffekten - vanndamp (H2O), metan (CH4), lystgass (N2O), karbondioksid (CO2) og ozon (O3), disse skriver seg fra både naturlige og menneskeskapte kilder. KFK-gasser er også viktige drivhusgass, og de kommer utelukkende fra mennesker. Foruten direkte gassutslipp bør vi i større grad bekjempe andre forurensninger.

- Hva med giftige utslipp fra gruvedrift og industri?
- Er det i orden å grave tungmetaller, kjemikalieavfall og nedslitte vindturbinvinger av komposittmateriale ned i jorden?
- Er det helt greit å kaste plast i havet og forurense vann med gjødsel fra landbruk og kloakk fra byene?

Skal vi ikke heller samle opp og gjenvinne det vi har brukt - og stoppe anvendelse av det som ikke kan gjenvinnes?

- Bør vi fortsette å bygge ned store naturområder med kraftverk, veier, industri, hytter og annet, eller har vi nok av dette nå?

- Hvordan ser vi livet for oss i en natur vi selv har ødelagt, kanskje til og med som følge av våre tildels lite gjennomtenkte tiltak for det vi kaller et grønt skifte?

Hva med å la det grønne skiftet bestå i å rydde opp i vårt eget overforbruk, våre egne utslipp, gjenbruke ressursene i stedet for å kaste dem, ta samvittighetsfullt vare på den naturen vi har igjen, levere den med et godt håp videre til neste generasjon og takke oss selv for godt arbeid?

Svarene vi selv gir på denne type spørsmål vil tegne retningen og stien vi vil gå videre.
Jeg håper reisen blir god.

Hvis du vil dele

Skriv en kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *