Hva betyr www?
Spør du en IT-ekspert, får du nok svaret ‘World Wide Web’. Det kjenner vi jo som internett. Men spør du derimot en biolog, får du kanskje svaret ‘Wood Wide Web’. Dette er det færre som vet noe om, så her kommer i hvert fall en liten introduksjon.
Trærne har ikke noe vi forbinder med språk, som vi forstår ordet, men har de samme behov som oss for å samarbeide med “likesinnede” for å få et godt liv for alle? De “snakker” ikke så høyt som oss, men etter hvert er det offentliggjort forskning som viser at også trær lever i en form for samfunn.
Vi mennesker lever i motsetning til trærne oppå jorden. Alt vi gjør skal foregå der. Det har innsnevret vår oppfatning sånn at vi har kommet til å behandle trærne som om de også lever oppå jorden. Røttene er bare for å holde treet fast og suge vann og næring. Men trærne vet bedre.
Et tre kan strekke sine røtter langt bredere enn grenene rekker, og så langt ned som det er høyt, eller lengre om det er nødvendig for å finne vann. Men her finnes mer under jorden. Et nettverk, mye større enn det trerøttene utgjør, som tillater trærne å kommunisere med hverandre - også på tvers av arter. Dette skjer ved hjelp av sopp (på dansk: svamp) som kan ha hundrevis av km (du så riktig) lange mycelier, et rotlignende nettverk av sopprøtter, som blant annet henter næring og mineraler fra omgivelsene.
Det er dette som er den egentlige soppen. “Hattene” vi ser om høsten er bare fruktlegemene som bærer sporene så soppen kan formere seg. Samlivet mellom sopp og trær er til stor gjensidig nytte. Grønne planter og trær bruker fotosyntesen til å danne karbohydrater (sukker) ved hjelp av CO2 og lys. Soppen trenger denne typen næring for å vokse. Til gjengjeld skaffer soppen trærne vann, mineraler, nitrogen, fosfor m.m. fra jorda, som trærne har bruk for. Og kontakt med andre trær.
Den kanadiske professor og forsker Suzanne Simard har i et forsøk plantet Douglasgran og bjørk i et område hvor hun kunne se hvordan de utvekslet næring gjennom egne røtter og nettverket av sopprøtter. Gjennom sommeren la hun for eksempel merke til at det gikk mer næring fra bjørk til gran enn det gikk motsatt vei. Særlig hvis granen stod i skyggen. På vinteren ble det imidlertid motsatt. Da hadde bjørken felt bladene, mens granen fremdeles var i vekst og produserte sukker via fotosyntesen, som den delte med bjørken. Kan dette være et argument for å ha flere slags trær i skogen?
Et gammelt tre kan foruten næring, sende lærdom fra erfaringer til de yngre trærne via røttene og soppnettverket. På den måten blir erfaringer det gamle treet har fra tidligere bille- og soppangrep samt sykdommer komme de yngre trærne til gode så de lettere kan forsvare seg hvis nødvendig. Også et døende tre kan tilsvarende sende næring og erfaringer til trærne omkring.
Suzanne Simard har også funnet at et gammelt tre kan kjenne igjen sitt eget avkom i området og gi dem en særlig oppfølging, for eksempel næring. Og det er bare avkom etter det gamle treet som får denne spesialbehandlingen, andre trær får ikke.
Som vi ser, har trærne laget sitt eget Wood Wide Web, som antagelig - men det vet vi dog ikke - er eldre enn menneskeheten.
Feller man alle trærne i et område og i tillegg roter jorda opp, ødelegges ikke bare nettverket, men det lagrede karbonet kommer i kontakt med luft og reagerer til CO2 som havner i atmosfæren. Opptil 80% av karbonet skogen binder, lagres under jorda. En eventuell ny skog skal bruke mange år på å etablere nytt nettverk, men også på å gjenoppbygge lageret av karbon og eventuelt andre næringsstoffer. Alternativt vil man kunne ta trær ut ved en mer lukket hogstform, som sparer ikke minst flere av de gamle trærne, og ved hensynsfull fremferd, som unngår å påføre skogbunnen større skader, kan både nettverk, karbon og den etablerte erfaringsbanken hos trærne bevares.
Naturligvis skal vi behandle skogen godt, levere den i god tilstand til neste generasjon, vår viten øker vårt ansvar, vår respekt, men også ikke minst gleden ved å være i skogen.
