Albedo
Global oppvarming kan forandre klimaet og dermed miljøet for planter og dyr, inkludert mennesker. Her er noen tanker om hva som kan bidra til oppvarmingen - og til en redusert oppvarming.
Hovedkilden til oppvarming befinner seg over oss, og vi kaller den for Sol. Snart kan vi gå ut under Sola og la de varme strålene varme oss opp etter en kjølig årstid. Dette vil vi nyte. Vi merker effekten av soloppvarmingen hvis vi har en mørk bil som står ute i godværet. Der kan det bli 40-50 grader varmt på et par timer i sola. At lyse biler blir mindre varme, har vi også lagt merke til.
Årsaken til forskjellen er at varmen fra den store stråleovnen der ute (Sola) reflekteres i høy grad fra objekter med lyse farver, som snø, lys sand og reinlav. Mørke objekter, derimot, som svart fjell, mørke biler, tak med tjærepapp, tett granskog og lignende absorberer strålene i høy grad og varmes dermed opp.
Albedo er et uttrykk for hvor stor del av lyset fra sola som reflekteres fra en flate og derved ikke bidrar til oppvarming av planeten. Ren og hvit nysnnø reflekterer nesten alt lys, mens en svart og nysådd åker absorberer nesten alt. Endringer i albedo på jordoverflaten er et av de menneskeskapte bidragene til global oppvarming. Når et åpent, lyst landskap rundt en by bebygges med store kjøpesentre og asfalterte parkeringsplasser, økes absorbsjonen av varme fra Sola. Det samme skjer når lyst åpent kulturlandskap tilplantes med tett granskog.
Det snakkes om drivhusgassers virkninger på global oppvarming av når det gjelder klimaendringer. Selvfølgelig er dette bare en liten del av bildet. Mindre isdekke i polare strøk bidrar for eksempel til mer oppvarming. Overflater som finnes rundt omkring oss har også en påvirkning. På bildet til venstre ser vi hvor lite lys som slipper inn i en tett plantasje med sitkagran. Omtrent som i en ørken - ingenting kan gro på bakken her. I ørkenen er det ikke vann, her er det rett og slett ikke lys nok. Alt lys av betydning er fanget i trærne. På bildet til høyre ser vi at det kommer godt med lys ned til bakken. Furuskogen er åpen nok til det. Og reinlaven er selv lys og reflekterer dermed mye av solstrålene. Store vidder med lys reinlav, som kan finnes i høyfjellet, må derfor skånes mot nedbygging.
Beholder vi de lyse, åpne flatene vi har, vil det bidra til å redusere oppvarmingen. Dessuten ser det godt ut.