Naturligvis var vi forberedt.
Vi har hatt en deilig sommer der varm sol og lett, lun vind har kjærtegnet bar hud. Nå skal det varmt tøy til for å gjøre opphold utendørs behagelig. Vinden er kraftigere og solen står senere opp om morgenen. Til gjengjeld går den tidligere ned om kvelden. Det går ubønnhørlig mot høst og vinter. Naturligvis gjør det det, fordi vi er bosatt et godt stykke mot nord på vår lille jord. Den går trofast rundt vår kjære sol, og fordi den roterer rundt en litt skjev akse, varierer varmen og lyset gjennom året. Vi kaller det årstider.
Fordi vi kan forutse forandringene gjennom årstidene, kan vi også forberede oss. Inspirasjonen henter vi i naturen. For eksempel er det et hardt liv for en liten fugl som veier 10-12 gram å overleve vinteren i norske skoger. Men med nok mat, har de både nødvendige næringsstoffer og brennstoff til å holde varmen under fjærdrakten og overleve til våren.
De flittige meisene er gode eksempler: Flere gjemmer maten oppe i trærne.
Granmeisene (fyrremejse på dansk) samler frø og kanskje også insekter gjennom sommeren og så langt det er tilgang utover høsten. All denne maten blir gjemt under lav og i sprekker i barken på stammen og innerst på grenene i trærne. Toppmeisene gjør det samme, men gjemmer det hele omtrent midt ute på grenene. Svartmeisene gjør også det samme, men de har sine gjemmesteder ytterst på grenene. Én liten fugl kan gjemme over 50 000 frø. Det er ikke sikkert en svartmeis finner igjen de frø den selv gjemte, men de leter ytterst på grenene og finner det andre artsfeller har gjemt der.
Fra min egen oppvekst hvor vi var totalt syv personer i huset, husker jeg at vi kjøpte poteter på en gård i distriktet. Vi fikk dem hjem i noen store sekker og lagret dem mørkt og luftig i en stor bryggepanne i kjelleren. Den gang kunne kjellere holde stabil, lav, men frostfri temperatur og tjenlig fuktighet gjennom vinteren. Frukt fra haven ble lagret på lignende vis og holdt seg fint der i kjelleren fra oktober/november til påske. Noe ble også syltet og oppbevart i glass på hyller til den skulle brukes. Dengang holdt vi varmen i huset med å fyre med ved og koks, som også ble skaffet i hus innen kulda satte inn.
Det er ikke stor forskjell på dette og det meisene gjør for å komme godt gjennom en kald vinter. I gamle dager samlet man selv inn det man trengte for å overleve på naturlig vis. Så kunne man møte våren med løftet hode når den kom - enten man var meis eller menneske.