Vente litt på sjelen
Vente litt på sjelen
Pust, pust
Pust, bare pust helt rolig.
La denne varme sommernatta bli til dag.
La alle dine masker få falle.
Så mange år du bar dem, lag utenpå lag.
La denne stranda her syd på Koster* -
fortsatt varm etter sommersol -
ta all vekta fra kroppen din,
Vår Herres lenestol.
Noen ganger må du bare
vente litt på sjelen,
sånn at den finner frem til deg.
Ja, noen ganger må du bare
vente litt på sjelen.
Så ikke gå din vei.
Bare pust.
Ja, pust bare dypt og rolig.
Alt du har er denne stunden her og nå.
Bakover er alle veier stengte,
men framover er det tusener du kan gå.
Men alt blir bare skygger,
hvis du farer for fort forbi,
og gresset visner foran deg,
når du aldri tar deg tid.
For noen ganger må du bare
vente litt på sjelen,
sånn at den finner frem til deg
Ja, noen ganger må du bare
vente litt på sjelen.
Så ikke gå din vei
Du sa:
Jeg har levd for mange år
på baksiden av stillheten
I støyen ifra ensomme stunder
og usagte ord.
Jeg har gått så mange mil
i ei anna jentes sko,
har slitt ut så mange drømmer
om et sinn som falt til ro
Men pust
Ja, pust, bare pust helt rolig.
La naturen få bære din vekt.
La gårsdagens byrder få seile.
Snart er mulighetenes frokostbord dekt.
Du er stor nok, men vil bli større,
for du er liten, ensom og redd.
Men legg deg ned.
Snart kommer jeg med kaffe og et pledd
For noen ganger må du bare
vente litt på sjelen,
Sånn at den finner frem til deg
Ja, noen ganger må du bare
vente litt på sjelen.
Så ikke gå din vei
Bli hos deg
Ikke gå nogens vei…..
Bare pust
Bare pust
Pust
Pust
Tekst/musik: Henning Kvitnes
*) Koster: En ø-gruppe i Bohuslän