Hva er forholdet mellom sphagnum, klima og tid?
Denne teksten inneholder noen utfordringer når den har både danske og norske lesere, og jeg nekter å skrive det på engelsk. Les derfor først denne
ORDLISTE - med bøyningsformer og en liten forklaring:
Dansk: Mose, mosen, moser, moserne
Norsk: Myr, myren/myra, myrer, myrene
Betydning: Sumpig terreng, rik på mosser/moser (se nedenfor), kan også inneholde forskjellige andre planter som gress og mindre busker.
Dansk: Mos, mosset, mosser, mosserne
Norsk: Mose, mosen, moser, mosene
Betydning: Relativt lav plante som vokser på sten, trestamme, eller bare på jorden hjemme i haven i stedet for plen. Moser består av tre ‘klasser’, hvorav en er bladmoser. Torvmoser er en ‘orden’ i klassen ‘bladmoser’, denne ordenen består kun av én slekt - sphagnum. Vi regner med at det finnes omkring 200 arter av slekten sphagnum.
Dansk: Tørv, tørven, tørv, tørvene
Norsk: Torv, torven/torva, torver
Betydning: Jordart som er dannet av delvis kompostert organisk materiale, mest planter, blandt annet sphagnum eller andre moser med liten tilgang på oksygen/ilt.
Hvor kommer sphagnum fra?
Sphagnum er, foruten den ovenfor nevnte planteslekt, et dyrkningsmedium mye brukt i gartnerier og haver. Utenfor en butikk lå det forleden dag bunkevis med sekker med forskjellig slags “jord”. Kjettersk som jeg var, leste jeg innholdsfortegnelsen på et utvalg av sekkene, og ingen av dem inneholdt mindre enn 90% sphagnum. Ellers hadde de forskjellig navn, flere påstod de var ‘jord’. De var da tilsatt ett eller annet med et formål, som å påvirke surhetsgrad eller næring.
Sphagnum utvinnes ved at de graves ut fra torv, som er dannet i myrene gjennom lang tid. Da mener jeg lang tid. Torven i myrene vokser ½ til 1 mm pr. år, så når vi graver ut 1,5 meter dypt, er den nederste torven vi får opp dannet omkring folkevandringstiden (år 4-500 e.Kr.). Så vi snakker om en fornybar ressurs, det tar bare litt tid. De eldste myrene ble dannet like etter siste istid, det vil si for godt og vel 8000 år siden. Myrer dannes stadig, iblant ser vi at et lite tjern eller et vann er ved å gro til av flytetorv, som etterhvert vil komme til å dekke hele vannflaten. Se foto nedenfor.
Men hvor kommer klimaet inn?
Torvmyrer er et av våre beste karbonlagre. Her er store mengder karbondioksid bundet helt fra siste istid, gjennom stenalder, bronsealder, jernalder og videre til nå. Torv brukes mest til brensel og til vekstmedium for planter. Uttak av torv frigjør karbondioksid som slippes ut i atmosfæren, ca. 147 kilo for hver m3 torv, som veier ca. 40 kilo. Årlig utvinner vi omkring 30 millioner tonn torv, som derved øker CO2-utslippet med ca. 110 millioner tonn. Dette setter ytterligere fart i global temperaturøkning, som igjen får ting til å skje i klimaet.
Torvmyrer ødelegges av oss mennesker - med klimapåvirkning som et av resultatene - mest i forbindelse med oppdyrkning og utbygging av byer, veier, industri, handelssentre og lignende. Når en myr dreneres for de her nevnte formål, kommer luft til under overflaten, den lagrede CO2 unnslipper til atmosfæren stille og rolig over de neste få år. En enkelt større utbygging eller oppdyrkning på myrlandskap kan fort koste ett eller flere års harde utslippsreduksjoner på andre områder hvis regnskapet skal gå opp.
Naturmangfoldet er også viktig, selv om det ikke henger 1 til 1 sammen med CO2-utslippet. Når vi bevarer sårbare naturtyper, som torvmyrene er, bevarer vi også sårbare plante- og dyrearter vi mennesker også kan være avhengige av, som den lille orkidé på fotoet nedenfor er eksempel på. Dette er en rikdom det er dumt å skusle vekk.
Hva med tid?
Ressursene naturen gir oss å høste av, skal vi bruke med andakt. Her er det helt tydelig at det naturen brukte flere tusen år på å lage kan vi forbruke på noen minutter eller timer. Vi skal vite at om ressursene er begrensede, kan vi nok bruke, men med måte. Vi skal vite at hverken vi eller våre barnebarn har de tusener av år det tar å gjenskape det vi tok ut. Og hva angår klimaet, vi har bare denne kloden til vår tid. Klimaet er allerede i endring, men vi kan fremdeles nå å bremse forandringene.
