Akkurat tid til en grunnlov
Vi er i 1813. Napoleonskrigene går mot slutten og Kong Frederik VI av Danmark-Norge er på den tapende side. Han sender sin fetter og tronfølger prins Christian Frederik til Norge som statholder.
Fredsforhandlinger i Kiel i januar 1814, ender i en traktat hvor Danmark motvillig skal avstå Norge til Sverige. Imidlertid er prins Christian Frederik stadig i Norge, prins Karl Johan av Sverige er stadig opptatt med krigføring i Europa, og så benytter man i Norge tiden til å forsøke noe annet - et fritt og selvstendig Norge.
Det skal imidlertid skje fort - og til et fritt og selvstendig land trengs en grunnlov.
Prins Christian Frederik opplever stor støtte blant folk i Norge mot Kiel-traktaten. Men det skal handles raskt:
Hvordan bruker de tiden?
- 16. februar kaller prins Christian Frederik sammen til et forberedende møte på Eidsvoll. Her blir det bestemt at prinsen sammenkaller en riksforsamling som skal utforme og vedta en grunnlov.
- Til riksforsamlingen skal det velges representanter fra hele landet foruten fra militære avdelinger. Valg finner sted fra slutten av februar og litt utover. I Nord-Norge er de opptatt med Lofotfiske, og da setter man ikke tid av til en eller annen grunnlov. Avstander er store i nord, valget i Finnmark kan ikke nås før grunnloven er vedtatt.
- 10. april til 20. mai 1814 holdes riksforsamlingen i hovedbygningen på Eidsvoll Verk.
- Første utkast til grunnlov inneholder blant annet prinsippet om at Norge skal være et fritt og udelelig kongerike, folket skal utøve den lovgivende makt gjennom representanter, den dømmende makt skal være fristilt fra lovgivende og utøvende makt, og at ingen personlige og arvelige særrettigheter, som adelskap, skal gis noen for fremtiden.
- Christian Magnus Falsen var sentral i arbeidet med loven og tituleres ofte ‘Grunnlovens far’.
- 17. mai 1814 blir grunnloven vedtatt og underskrevet. Christian Frederik blir norsk konge.
28. mai kommer Karl Johan tilbake til Sverige og forbereder straks hvordan han kan overta Norge. 1. juli sender stormaktene Russland, Østerrike, Preussen og Storbritannia utsendinger til Norge for å overtale Christian Frederik til å godta og følge Kiel-traktaten. Kongen nekter.
Sverige går til krig, men krig tar tid. Flere forslag til våpenhvile blir fremmet, men kong Christian Frederik vil ikke gi seg. Svenskene ønsker heller ikke en blodig krig, og 7. august kommer Karl Johan med et forslag til våpenhvile, hvor han samtidig godtar grunnloven. Da kommer forhandlinger i gang.
Forhandlingene foregår i Moss, hvor konvensjonen blir undertegnet 14. august. De viktigste punkter her er at svenskene godtar grunnloven og anerkjenner den norske regjeringen. Grunnloven må bare tilpasses en union.
Heldigvis ble det akkurat tid til å lage en grunnlov mens svenskene var opptatt med krig i Europa.
Den norske grunnloven fra 17. mai, kong Christian Frederiks forsvar av grunnloven og motstand mot overgivelse samt svensk og norsk motvilje mot blodig krig var viktige forutsetninger for positiv sameksistens de neste årene, og dette medvirket til at en fredelig unionsoppløsning kunne finne sted i Karlstad 23. september 1905.
Etterskrift
Unionsdannelsen tok noe tid, det skulle holdes valg til Stortinget, som så skulle godkjenne unionen. Kong Christian Frederik trådte tilbake og gikk først 4. november i land på dansk jord som kronprins. Senere ble han konge i Danmark med navnet Christian VIII. Hans sønn Frederik VII fik i stand en ny dansk grundlov i 1849, blant annet inspirert av Norges forfatning fra 1814.
Den norske nasjonaldagen feires 17. mai hvert år - ikke med militærparader som i mange andre land, men med at skolebarn går i tog til hornmusikk og med festkledde mennesker langs veien.
