Om å ta tid til å leve
Å leve er ingen selvfølgelighet. Men hva er det da?
Alle starter vi som nyfødt, så vokser vi opp og vi lærer i skolen, av foreldre og andre voksne å gjøre nytte for oss. Det er dette alle venter. Men hva er det å gjøre nytte for seg? Hvem definerer det?
Det finnes mange som mener å ha de vises sten her, og snakker du med en av dem, spør du kanskje deg selv etterpå:
Har jeg et “ordentlig” arbeid? Tjener jeg penger nok til å klare meg selv? Går jeg nok opp i arbeidet, karrièren og er av den grunn helt fylt av alvor, dedikasjon og engasjement i det? Og er fritiden fylt med de “riktige” ting? Er det dette som avgjør hva det er å leve?
Livet er blitt mer komplekst
Økende kompleksitet
Dagligdagen er gjennom de siste mange år blitt mer kompleks. Vi belastes med flere og flere ting vi skal forholde oss til på nye måter i et stadig akselerende tempo. Mange av tingene er utviklet for at vi skal spare tid, for tid er som kjent penger, eller det kan være for å gi nye egenskaper vi ikke visste at vi manglet. Her er et par eksempler:
Eksempel 1: Det nye datasystemet på jobb trenger 17 museklikk for å registrere en ny kunde, mens det gamle trengte bare 2. Til gjengjeld har det nye systemet et dusin ekstra finesser og funksjoner det ikke er bruk for. Eksempel 2: Den nye, fantastiske TV’n vi fikk hjem kan bare styres fra mobilen, og vår mobil er for gammel. TV-forhandleren tilbød riktignok en ny mobil til 10 tusen kroner med 30 nye, grusomme ringelyder, en høyst tvilsom dating-app og et halvt års gratis medlemskap i golfklubben. Så nå er valget å lukke øynene, holde for nesa og betale 10 tusen til, eller levere TV’n tilbake og finne en annen forhandler. Eller bare beholde gammel-TV’n, den virker jo fremdeles helt fint.
Alle ting, og vi selv med dem, ser ut til å gå ut på tid før vi aner.
Hurtig og langsom tid
Fragmentering av tid
I tillegg til de mange små og litt større valg har vi har kanskje en lang liste med gjøremål vi skal nå ved siden av arbeidet. Det kan være avtaler, vedlikehold av bolig, sykkel, bil, få med alt av nyheter, holde kroppen i form og så videre i et sant kaos av egne og andres forventninger. Tiden blir delt opp i småbiter, og selv om vi kanskje rekker over det meste, når vi nesten aldri å gjøre noe ordentlig, som vi jo egentlig vil.
Vi mangler kontroll på vår egen tid når vi “piskes” fra oppgave til oppgave. Mange av oppgavene følges dessuten av et klokkeslett for når de skal utføres, noe som deler opp dagen ytterligere og ødelegger flyten i andre oppgaver. Listen med tidsbestemte gjøremål bestemmer hvor mye tid vi har til den enkelte oppgave. Tiden føles hurtig. Tom, kvantifisert klokketid fyller vår tid utenfra.
Langsom tid
Kan vi i stedet organisere en dag, en tilværelse, med enklere rytme og færre ting å forholde seg til? Til gjengjeld bruker vi den tiden som er nødvendig for å løse oppgavene ordentlig og med god kvalitet. Oppgaven bestemmer tiden som trengs, og tiden føles med ett mer langsom. Vi fyller selv tiden innenfra.
Dette medfører i vårt tilfelle en plan for å bevege oss skritt for skritt mot et enklere liv. Der ute et sted, ikke alt for langt vekk, lokker et liv med færre valg, lavere tempo og ikke minst enklere omgivelser. Både arbeid og fritid går lettere og mer effektivt, og vi kjenner hvilepulsen oftere enn før.
Langsomt er effektivt
Langsom tid her er i nær slekt med idéer som startet i Italia i 1986, da den første McDonald’s filial i Roma ble lagt tett på den spanske trapp. Det startet en protestbevegelse i byen med slagordet “We don’t want fast food… we want slow food!”. Begrepet ‘Slow food’ var skapt. Slow food handler om å nyte gleden over god mat i godt selskap og vite at det tar nødvendige hensyn til både dyr, naturen og menneskene.
Siden er begreper som ‘Slow living’ og ‘Slow city’ kommet til - og idéen er at det skal brukes nok tid til å få god kvalitet på det man gjør. God kvalitet er dessuten effektivt.
Carl Honoré sier i boka ‘Lev livet langsomt’ blant annet at Slow-filosofien ikke handler om å gjøre ting spesielt langsomt, men derimot i riktig hastighet. Så kan vi nyte timene og minuttene arbeidet tar, i stedet for å telle dem. Det handler om kvalitet fremfor kvantitet.
Slow city handler om bevisstgjøring av lokale verdier og bevaring av disse for å øke livskvaliteten og skape identitet til byen eller stedet. Flere byer og landkommuner i Norden er med. I januar 2009 ble Nordisk nettverk Cittaslow etablert med kommunene Ulvik, Eidskog, Levanger og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Svendborg i Danmark og Falköping i Sverige. Sokndal var den første kommunen i Norden som ble medlem av Cittaslow i 2003.
Tid til å leve
Dette handler om å ta tid til å fylle livet med kvalitet. Vi har alle våre verdier vi bygger livet på. De kan være forskjellige, derfor må vi hver enkelt tenke gjennom hva som er spesielt verdifullt og som vi derfor vil prioritere. Det kan bety at vi må velge noe fra. Og når det er sagt - det kan finnes enkelte oppgaver vi ikke kan velge fra.
Å leve langsomt kan bety å være på arbeid når man er det, og ta fri når man ikke er på arbeid. I fritiden kan det bety å sette farten litt ned, for eksempel med å sette nok tid av til å lese en bok, virkelig nyte opplevelsen av et godt måltid mat med partneren, barna, gode venner, eller alene, få godt utbytte av en reise fordi man har tid nok - og samtale om reisen med den eller de man eventuelt reise sammen med. Det kan også være å nyte en god dag med havearbeid, sitte en stund på en fortauskafé og betrakte livet der, ta et forfriskende morgenbad i havet, eller bare nyte å være midt ute i naturen, hvor den nå måtte befinne seg.
Fordi tiden totalt er begrenset av døgnets 24 timer og uken av 7 dager, ønsker vi at det skal være gode timer og dager vi opplever. Man behøver egentlig ikke melde seg inn i noen bestemt forening eller bevegelse for å få et godt liv. Det kan starte med en titt i kalenderen og en tanke på hvordan det er å stå ved et ta-selv-bord: Man skal ikke forsyne seg med mer enn man komfortabelt kan fordøye.
Her er et lite eksempel på en familie på Sjælland som fant nye måter å innrette livet på. Alle kan ikke gjøre som dem, men la likevel artikkelen bli en inspirasjon i forhold til prioritering av verdier i livet: https://livsstil.tv2.dk/2022-03-17-michelinkok-og-designer-levede-kunstigt-og-overambitioest-liv-saa-tog-de-drastisk
Kilder:
Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni
Ole Ditlev Nielsen: Slow living