Universet 2

Om tid og avstander i universet.

Del 2 av 2 - universet sett utenfra

Jorden og vårt eget solsystem

Vår jord er en planet av passende størrelse som kretser om Solen. Runden klares på ett år. Innenfor oss går planetene Merkur og Venus, og rett utenfor går Mars. Dette er de fire indre planeter, og alle består av stein. Venus ser vi som “aften- eller morgenstjerne”, for den befinner seg forholdsvis nær solen. Merkur ser vi i grunnen ikke, for den er altfor nær solen til at vi kan se den godt. Mars kan vi finne som et lite, rødt objekt med forholdsvis fast lys.

Her er også fire vesentlig større planeter utenfor de indre. Disse består av gass. Planetene har fått navnene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, nevnt innenfra og ut. Jupiter er den største, Saturn er den med de tydeligste ringene, Uranus er blågrønn, Neptun er mer blå, og begge har ringer, dog ikke så tydelige som Saturn.

Mellom Mars og Jupiter går en mengde stein og is, det vil si himmellegemer av forskjellig form og størrelse, trofast og regelmessig rundt Solen. Omkring 100 000 av dem har diameter på mer enn en kilometer. Asteroider kalles de.

Utenfor Neptuns bane finner vi Kuiper-beltet med en mengde forskjellige objekter. Her finnes også dvergplaneter, blant annet Pluto, som inntil 2006 ble regnet som den 9. planeten i vårt solsystem, med omløpstid rundt solen på 248 år. Plutos bane avviker en del fra de øvrige planeters, det vises på følgende figur:

Illustrasjon av Kuiperbeltet som omkranser solsystemet. Plutos bane er vist i gult, de andre planeters i hvitt.
Illustrasjon av Kuiperbeltet som omkranser solsystemet. Plutos bane er vist i gult, de andre planeters i hvitt.

Gjennomsnittlig avstand mellom Jorden og Solen er ca. 150 millioner km. Dvergplaneten Pluto i sin eksentriske bane befinner seg mellom 4443 og 7380 millioner km fra Solen. Dette er vårt helt nære nabolag med Solen og dens planeter, asteroider osv. Og vi snakker fremdeles i kilometer.

Solen

Solen er en middels stor og middels kraftig lysende stjerne omtrent midt i sin ca. 10 milliarder år lange eksistens. Det betyr at den er i en stabil tilstand og vil være det lenge ennå. Energien fra Solen skriver seg fra en fusjonsprosess der hydrogenatomer fusjonerer til helium. Når hydrogenet om ca. fem milliarder år er brukt opp, vil solen utvide seg til å bli en rød kjempestjerne, som vil omslutte banene til Merkur og Venus. Deretter vil den skrumpe inn og ende som en hvit dvergstjerne, som slukner helt etter ytterligere noen milliarder år.

Melkeveien - vår galakse

Men solen er ikke alene. Det lysende båndet av stjerner vi kan se på nattehimmelen, er stjernene i skiven på den galaksen vi bor i. Melkeveien kaller vi den. Her finnes ca. 300 milliarder tilsvarende stjerner, både større og mindre. Flere planeter er oppdaget rundt Solens nærmeste nabo, Proxima Centauri, en rød dvergstjerne som befinner seg litt over 4 lysår fra oss. (1 lysår er avstanden lyset tilbakelegger på 1 år).

Melkeveien er en spiralgalakse, hvor Solen er én av ca. 300 milliarder stjerner. Dette er Solens nabolag. En spiralgalakse har spiralarmer ut fra sentrum, og Solen befinner seg omtrent midtveis ute i en av spiralarmene.

Galakser

En galakse er et system av stjerner og annet stoff som holdes sammen av tyngdekraften. De kan være fra et par tusen til flere hundre tusen lysår i diameter og kan inneholde opp til flere billioner stjerner. Typisk vil det være et massivt sort hull i sentrum av en galakse. Et sort hull er et område i rommet hvor tyngdekraften er så sterk at ikke noe unnslipper, heller ikke lys. Derfor kan vi ikke fotografere et sort hull, men det kan observeres indirekte.

Galakser fordeler seg ujevnt utover. De kan samles i galaksehoper som holdes sammen av interne tyngdekrefter, og galaksehoper kan igjen samles i såkalte superhoper. Observasjoner tyder på at galaksene stort sett beveger seg fra hverandre, hvilket betyr at universet utvider seg.

Melkeveiens nabolag

Melkeveien tilhører det vi kaller Den Lokale hop, som inneholder ca 50 galakser i forskjellige størrelser. Vår nærmeste store nabogalakse er spiralgalaksen vi kaller Andromeda. Den befinner seg ca 2,5 millioner lysår borte, har en diameter på 200 000 lysår. Dette er over det dobbelte av diameteren i Melkeveien.

(Kilde er blant annet Store norske leksikon, snl.no)

Her er diktet Avisene bringer bilder av Hedmarks store poet Hans Børli (1918-1989)

Andromedagalaksen fotografert i ultrafiolett lys

Avisene bringer bilder

Avisene bringer bilder
av store og mektige menn.
Men Jorden er bare en husmannsplass
i stjernenes vide grend.

Om Jorden forsvant fra sin bane
var det så stort et savn?
Andromeda strålte vel like klart,
foruten sitt greske navn.

Hans Børli

Hvis du vil dele

Skriv en kommentar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *