Om tid og avstander i universet
Del 1 av 2 - universet sett fra vår plass på vår lille planet
Når været er klart nå om dagen, natten er mørk og det ikke er altfor mye “menneskelys” i nærheten, er forholdene gode til å la blikket gli over nattens stjernehimmel og ta tankene med på turen. Det største lyset vi ser der oppe da, er det som likevel viste seg IKKE å være en gul ost, som vi kaller Månen, og den er størst bare fordi den er suverent nærmest. Om dagen lyser Solen, og den er det eneste vi ser da.
Men hva med alt det andre vi kaller universet?
Menneskene har alltid brukt stjernehimmelen til navigasjon, til forutsigelser, til mytiske fortellinger og rett og slett bare til undring. Her er et kort blikk inn i noe av dette.
Om navigasjon, forutsigelser og myter
Stjernehimmelen, med sine stjernebilder, har til alle tider vært brukt til navigasjon. Dette kunne i blant gi uventede resultater. I følge Eirik Raudes saga skulle Leiv Eiriksson seile hjem til Grønland i år 999, men bommet på reisemålet (Grønland er jo ikke SÅ stort) og kom dermed til å oppdage Amerika. Andre kilder hevder at det nok ikke var helt så tilfeldig, men denne versjonen er morsommere. Amerika var nok dessuten allerede oppdaget, i hvert fall bodde det noen der i forveien. Og ingen av dem visste den gang at det var Amerika de hadde oppdaget.
Hundedagene kan visstnok forutsi været i den kommende måned. Begrepet hundedager har sitt opphav i oldtidens Egypt hvor stjernen Sirius for første gang det året viste seg over horisonten i øst. Sirius er den mest lyssterke stjernen på himmelen, og er den femte nærmeste stjernen til jorden. Man merket seg været den dagen. Så kunne man dag for dag følge stjernebildene Store og Lille hund - med Sirius i førstnevnte - over himmelen. Omkring en måned senere kom siste dag man kunne observere Sirius over horisonten i skumringen.
Mytiske fortellinger om stjernehimmelen er ofte knyttet til de gamle greske eller romerske guders verden på en eller annen måte. For eksempel er Pleiadene, eller Syvstjernen, de syv døtrene til Atlas og Pleione, hvor den eldste av døtrene, og visstnok vakreste het Maya og har gitt opphavet til månedsnavnet Mai.
Pleiadene heter Subaru på japansk og har kommet med ut på landeveien med biler med samme navn.
Vi mennesker har en tendens til å se alt fra vår egen navle. Derfor trodde vi at jorden var en flat skive og i sentrum for alt, og at solen og stjernene kretset om jorden. I virkeligheten bor vi på en bitteliten “øy” et godt stykke inne i utkanten av et nærmest uendelig stort univers.
Sammenheng mellom tid og avstand
Universet begynner å bli gammelt. Jeg vet ikke riktig hvor gamle sånne univers pleier å bli, men for omkring 13,8 milliarder år siden skjedde det visstnok et stort smell - omtalt som ‘Big Bang’. Det var ikke så farlig, ingen var i nærheten, for de var ikke født, og selve smellet kunne ikke høres, for det var ikke luft man kunne høre det i. Og hvis du synes det tar lang tid å vente nærmere en time i telefonen på at skattevesenet svarer, så er det ingenting mot 13,8 milliarder år.
Hva tror vi skjedde fra Big Bang?
Først kom smellet, og så - omtrent 1 mikrosekund senere oppstår de første protoner og nøytroner. I løpet av de neste minuttene er de første atomkjerner på plass, men så går det langsommere. Etter noen hundre tusen år er nøytrale atomer dannet og universet er blitt gjennomsiktig. Så går det nærmere 400 millioner år før de første stjerner og galakser dannes. Godt observert fra vitenskapens tribuneplass.
Universet har god tid
Vi har ikke kunnet observere objekter hvis lys har brukt mer enn 13,8 milliarder år på å nå jorden. Jorden er ca. 4,5 milliarder år gammel. Tenk deg en stjerne som for 13,5 milliarder år siden sendte lys ut i alle retninger. Nesten 9 milliarder år senere skulle jorden dannes, så skulle vi komme til jorden ca. 4,5 milliarder år etter dette, og først da kunne vi se akkurat det lyset som var sendt ut for 13,5 milliarder år siden. Her er et lite tankeeksperiment: Jeg vil ringe dem der ute på hurtigste fibernett (lysets hastighet) og be om et blink i lyset for å se om vi har kontakt. For det første skulle de vente 13,5 milliarder år der ute på min beskjed, og så skulle jeg vente nye 13,5 milliarder år på svaret. Og imens var det pausemusikk…..
Universet har god plass
Avstander i universet er tungvindt å måle i det metriske systemet. Avstandene er rett og slett for store. La oss starte i det små. Avstanden fra jorden til solen er i gjennomsnitt ca. 150 millioner km. Bare det er langt - en bil som kjører i 100 km/t 24 timer i døgnet 7 dager i uka vil bruke omkring 170 år på turen - da er pauser til sånt som bensinfylling og toalettbesøk ikke medregnet. Lyset fra solen bruker bare 8 minutter på samme tur.
Lyset går ca. 300 000 km pr. sekund, og dette bruker vi til avstandsmåling. I verdensrummet brukes ofte enheten ‘lysår’, dvs. den avstand lyset går på et år, som måleenhet for avstand mellom forskjellige objekter der ute. Nærmeste kjente stjerne, Proxima Centauri, ligger litt over 4 lysår fra oss.
Den stjernen vi kaller ‘Solen’, er bare en av fryktelig mange stjerner i universet. Den er av nokså middel størrelse og alder i forhold til mange andre stjerner. Og det tror jeg vi skal være glade for. Den passer nemlig meget godt til det vi anvender den til, i tillegg skal enormt mange andre faktorer passe perfekt sammen for at det skal være liv på akkurat vår planet. Planeten skal nemlig ligge i passelig avstand fra Solen, den skal være passelig stor, og en hel masse andre ting skal også passe. Vi kan bare undre oss over at alt dette har slått til.
Så langt - det som kan foregå på vår lille “øy” i verdensrummet, og som vi lett kan se herfra. I neste blog kommer litt mer om universet sett utenfra, både om vårt nærmeste nabolag og også litt om resten.
(Kilde er blant annet Store norske leksikon, snl.no)
Min plass - min tid
På plassen hvor jeg bor
- føler meg litt stor
og viktig som person
i denne verden,
men ikke var jeg først,
og heller ikke størst
på veien hvor jeg går
på denne ferden.
En ganske liten bit
tilfeldig kommet hit.
Det er min posisjon
i dette verset.
En plass med sin verdi,
der vil jeg gjerne bli
i tiden som ble min
i universet.
TrondM - 22