Underveis

Tilværelsen er kompleks. Derfor gir det ikke mening å sette et mål for tilværelsen. Det blir uansett for utydelig.

Til gjengjeld kan vi sette oss forskjellige mål mens vi er i tilværelsen. Det kan være noe vi vil oppnå, som en utdannelse, flytte til en ny adresse eller arbeide aktivt i en aksjonsgruppe eller forening. Men det kan også være enklere ting som å vaske gulvet rent, å gå til bakeren og kjøpe et brød eller å reise på en ukes ferie til et sted vi lenge har drømt om å besøke.

Ofte må vi akseptere å være underveis i kortere eller lengre tid innen vi oppnår det vi ønsker, enten det er å bli ferdig med utdannelsen, nå fram til feriemålet eller komme hjem med et ferskt brød. Hvis vi kommer til å være en stund underveis til målet, takler vi det forskjellig. To eksempler:

• Noen skal ha det de vil her og nå og blir hissige hvis det tar tid.
• Andre kan motsatt gledes over veien og prosessen så det nesten er en nedtur å nå fram.

Når vi ikke har nådd fram til et mål, er vi ‘underveis’.

Dette handler mye om å se det gode i det vi opplever underveis. En utdannelse kan gi en god stilling med sikker inntekt, men sett i etterpåklokskapens klare lys ville vi kanskje ikke unnvært tiden som student. Reisen til det etterlengtede feriemålet kan være begivenhetsrik og flott i seg selv. Og uten å gå veien til bakeren ville vi ikke kommet forbi den lille flokken med spurv som pratet lystig der inne i hekken og som det ga en glede å oppleve.

Ofte oppnår vi målet vi satte oss. Vi fikk utdannelsen med godt resultat  og en god ferietur til stedet vi hadde drømt om å komme i årevis. Og vi fikk et godt brød med hjem. I alle tilfeller skal vi tilbake til oss selv. Underveis tilbake kan godt bli en annen tilstand enn den vi var i da vi var underveis ut. Vi har noe med vi ikke hadde før, og det bringer en forventning, men og en forandring, for eksempel i form av viten, jobbmuligheter, erfaringer, ønsker om andre og nye mål - eller et brød.

- - -

I stor grad handler det å være underveis mye om tanker og følelser rundt målet og veien dit og vår evne til å være i dem. Her er et eksempel på hva det kan være:

Tenk at svaret på søknaden til utdannelsen kom nettop, vi åpner brevet med litt usikre hender og ser vi er kommet inn. Vi får vite sted og klokkeslett, at det hele starter 18. august, og at vi kan henvende oss på studiekontoret hvis vi har spørsmål. Så begynner tankene å gå. Hva har jeg begitt meg inn på? Klarer jeg dette? Så kommer kanskje følelser rundt dette som avføder neste tanke: Blir det hele en fiasko? Gjør det noe med min økonomi? Er det bedre å bli hvor jeg er? Så kommer følelsen av frykt og bekymring, og det er ikke godt.

Men vi kan også være så bevisst at vi skifter ut noen av tankene. Hva får jeg vite mer om? Blir det interessant? Får jeg også nye venner? Og kan jeg få en interessant jobb? Dette kan gi glede og forventning i stedet for bekymring og frykt.

Det kan være vanskelig å se om tankene eller følelsene kommer først, det blir litt som hvem som kom først av høna og egget. Uansett er tankene lettere å påvirke bevisst. Går vi etter mer positive tanker, blir også følelsene mer positive, og det gjør godt.

Gjennom hele vårt aktive liv vil vi oppleve situasjoner hvor vi er underveis fra eller til noe. Vi kan faktisk selv påvirke våre egne tanker om det, og gjennom dette kan vi gjøre oss stadig dyktigere og nyte vår egen erhvervede kompetanse i kunsten å være underveis, når vi vil det. Vi har kanskje oppnådd et mål, men vi får sannelig også noe ekstra med underveis til og fra.

‘Kunsten å være underveis’ kan muligens forkortes til ‘kunsten å være’, for så lenge vi lever, er vi.

I dag er første dag på vår livsvei videre. Måtte den bli god.