Objektiv tid - finnes det?
Noen snakker om objektiv tid som den tiden som er uavhengig av menneskets tidsoppfattelse. Det lyder kanskje objektivt, men hvem kan bruke det?
Begrepet objektiv kommer fra det middelalderlatinske objectivus, som kan oversettes med fremlagt. Det vil si, noe som er utenfor oss selv, som ligger foran oss. Brukt om begrepet tid, blir det da tid som befinner seg utenfor oss. Men er denne tiden den virkelige?
Oppfattelse av tid
I det øyeblikk ett menneske oppfatter tiden, er den ikke lenger objektiv for dette menneske, men subjektivt oppfattet. Vi blir nødt til å bruke den tiden vi selv oppfatter, altså subjektivt oppfattet tid. Er det derved denne tiden som er den virkelige?
Å forholde seg til tid
Mennesker - og andre skapninger for den del - har alltid forholdt seg til tiden i form av årets gang med de skiftende årstider. Mennesker samler grøde i forråd når dagene blir kortere. Bjørnen går i hi når den har lagret nok næring til å sove gjennom en hel vinter. Insekter krabber i skjul for frost og fiender og håper de våkner til våren. Vi trenger alle å observere konsekvensene av Jordens gang rundt solen. Skal man livberge seg av det naturen gir, er det viktig å kjenne den og vite når man skal så, høste og så videre.
Kalender med dager og måneder har mennesker brukt i uminnelige tider. Primstaven er for eksempel en evigvarende årskalender. Den er ofte skåret ut i tre med en side for sommer og en side for vinter. Den har et merke for hver dag, og den har symboler for forskjellige handlinger, for eksempel for når høsten skal være i hus. Det er også symboler for annet i årets gang samt religiøse minnedager. Før i tiden snudde man primstaven ved sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober. Nå om dagen er kalenderen på mobilen og primstaven på museum.
Følgene av en kalender er at folk som bor i et område kommer til å handle forholdsvis synkront. Det kan ha fordeler når det gjelder å holde samfunnet sammen og i god drift. Kalenderen gjenspeiler Jordens gang rundt solen, og den er vel det nærmeste man kan komme objektiv visning av tid. Man kan selvfølgelig dele tiden i mindre enheter og måle og vise disse. Og man kan utføre matematiske beregninger med målt tid. Denne visningen av tid er uansett kun symboler, men vi oppfatter, tolker og forholder oss til disse symbolene, alle på hvert vårt helt subjektive vis.
Intersubjektiv er ikke det samme som objektiv
Hver og en av oss har nemlig vår egen unike oppfattelse av hva tiden er, og vi innretter vår dag etter det. Ingen av oss kan gjøre krav på at vår oppfattelse av tiden er den objektive, for oppfattelse vil alltid være subjektiv, fylt med våre egne erfaringer, vurderinger, holdninger og verdier i en blanding hver og en av oss er mer eller mindre bevisst om. Selv om mange av oss mener å ha oppfattet tiden på samme måte, kan vi heller ikke dermed hevde at den er objektiv. Den kan dog være gjenstand for en intersubjektiv oppfattelse vi er mer eller mindre enige om.
Dette kan vi akseptere eller ikke, men vi må leve med det. Min påstand er at vi faktisk har levd godt med det lenge, og vi skal nok klare det litt til.